I NORDMAs nyhetsbrev vil vi i tiden fremover sette fokus på rettigheter og immaterielle rettigheter, og hvordan din bedrift kan sikre disse. Har du spørsmål vedrørende dette, ikke nøl med å ta kontakt med redaksjonen. I første omgang vil vi foreta en generell gjennomgang av rettighetene, og hvordan du kan sikre disse veldig viktige verdiene i din bedrift.
Hva er en immateriell rettighet?
Det er en rettighet til retten til en intellektuell prestasjon eller et kjennetegn. Felles for rettighetene er at det er tale om rettigheter til «ikke fysiske objekter», skapt av menneskers kunnskap og kreativitet. I kunnskapsbedrifter kan ulike immaterielle rettigheter ofte være essensen av bedriftens verdi, og det er viktig å være bevisst på hvordan disse kan sikres.
Innenfor immaterialretten er det ulike lover som regulerer hvilke rettigheter som kan beskyttes, og på hvilken måte rettighetene kan beskyttes. Relevant regelverk er i denne sammenhengen varemerkeloven, patentloven, designloven og lov om opphavsrett til åndsverk. Lovene har det fellestrekk at de etablerer eneretter til immaterielle verdier. Andre lover som bør nevnes i denne sammenheng, er kretsmønsterloven, foretaksnavneloven og lov om arbeidstakeroppfinnelser. Markedsføringsloven og konkurranseretten regulerer tilgrensende problemstillinger.
Hvordan man kan sikre rettighetene?
Retten til et varemerke, design eller patent kan beskyttes gjennom registrering hos Patentstyret. Varemerkebeskyttelse kan også oppnås gjennom innarbeidelse i et marked. Videre er det mulig å søke om internasjonal beskyttelse for disse rettighetene.
Av bevishensyn, er registrering ofte å foretrekke. Registrering skaper notoritet og gjør det enklere å håndheve sin enerett overfor tredjeparter. Registrering gir også beskyttelse mot kopiering, etterligning og snylting på kjennetegn eller produkter som bedriften har lagt ned både tid og penger i gjennom utvikling og lansering.
Lov om opphavsrett til åndsverk gir beskyttelse for såkalte «åndsverk». Dette er frembringelser som for eksempel musikkverk, skriftlige verk av alle slag, filmverk, malerier, tegninger, skulpturer, dataprogrammer, kart, med mer.
I opphavsretten er rettservervelsen formfri, og beskyttelse inntrer uten formaliteter som for eksempel registrering eller deponering. Beskyttelsen av et åndsverk oppstår i og med verkets skapelse. Det som avgjør om en frembringelse er vernet etter opphavsrettslige regler, er at verket tilfredsstiller kravet til verkshøyde. Det innebærer at verket må ha preg av noe nytt og originalt og være uttrykk for en individuelt skapende åndsinnsats.
Kontraktfestet beskyttelse
Når rettighetene er etablert, åpner det seg ofte muligheter for å utnytte disse kommersielt. Det kan for eksempel skje gjennom å utvikle et patentert produkt eller å utlisensiere patentet.
Spesielt for kunnskaps- og teknologibedrifter er det viktig å regulere immaterialrettslige problemstillinger i arbeidskontraktene. Rettsreglene innenfor patentrett (lov om arbeidstakeroppfinnelser), opphavsrett og designrett, overfører de respektive rettighetene til arbeidsgiveren kun i visse tilfeller. I de øvrige tilfellene blir arbeidstakeren sittende igjen med rettighetene.
Konfidensialitetsavtaler med eksisterende og aktuelle samarbeidspartnere, samt arbeidstakere, er også svært viktig for å sikre at ikke-patenterbar know-how om prosesser og annen viktig kunnskap som ansatte sitter med, faktisk blir i bedriften.
