Ny markedsføringslov - forbudet mot tilgift oppheves - hva så?

Etter gjeldende markedsføringslov (fra 1972) er bruk av tilleggsytelser kun tillatt brukt i markedsføringen dersom det dreier seg om tillegg som har naturlig sammenheng med hovedytelsen. Det har i lang tid vært diskutert om det skal åpnes for større grad av bruk av tilgift i markedsføringen.

7_NORDMA-info_ingress

Av advokat Therese Fevang, Bryn Aarflot

Med tilgift mener vi i denne sammenhengen det å ”friste” med en vare eller en ytelse, gratis eller billigere enn vanlig, dersom du kjøper en annen vare; hovedproduktet. Etter gjeldende markedsføringslov har grensene for hva som er lovlig tilgift og hva som er ulovlig tilgift vært vanskelig å trekke. Markedsrådet har uttalt at å gi bokmerke med en bok var tillatt; bokmerke har naturlig sammenheng med en bok. Mens det å sende ut en almanakk med et ukeblad, var ikke tillatt; almanakker har ingen naturlig sammenheng med et dameblad. Mens de ulike produktene som legges ved Donald, var å anse som en del av det redaksjonelle produktet, og derfor tillatt.

Større bruk enn tidligere

I arbeidet med å endre markedsføringsloven har det derfor vært foreslått å åpne for større bruk av tilgift enn det som per i dag er lovlig. I høringsrunden var det et klart flertall for å åpne for større bruk av tilgift i markedsføringsloven. Departementet har derfor i sitt forsalg til ny markedsføringslov opphevet tilgiftsforbudet.

Betyr det at det nå er fritt frem å benytte seg av enhver form for tilgift for å selge et hovedprodukt? Svaret på dette er nok nei!

Nærmere om lovforslagets regulering av tilgift


Det er riktig at det generelle forbudet mot bruk av tilgift er foreslått opphevet. Dette er en liberalisering av regelverket. Men selv om vi ikke har en egen bestemmelse i loven som gir forbud mot bruk av tilgift i markedsføringen, vil likevel lovens generelle bestemmelser om forbud mot villedende markedsføring gjelde også for bruk av tilgift.

Departementet understreker at næringslivet forutsettes å sikre forbrukerne balansert og god informasjon dersom det tilbys ytelser i tillegg til, eller på kjøpet av, en hovedytelse. Departementet sier klart at det å fokusere på en tilleggsytelse i for stor grad eller gi uriktig eller for dårlig informasjon om tilbudet, lett kan føre til at bruk av tilgiften på en slik måte blir ansett å være i strid med markedsføringslovens generelle regler.

Informasjonsplikt ved bruk av tilgift


Dette er nok også bakgrunnen til at det foreslås å innføre opplysningsplikt ved bruk av tilgift i markedsføringen. Dette kommer da i tillegg til de generelle forbudsreglene, det vil si forbudet mot å drive villedende markedsføring. De øvrige nordiske landene har tilsvarende informasjonspliktregler.

Det ble i sin tid foreslått å innføre plikt til å gi informasjon om ytelsenes pris hver for seg. Det gikk departementet imidlertid bort fra. Opplysningsplikten er i forslaget utformet på en slik måte at de næringsdrivende som tilbyr et tilleggsgode, skal gi klar og lett tilgjengelig informasjon om vilkår for å benytte seg av tilleggsfordelen.