Ofte stilte spørsmål

Vi får daglig spørsmål om markedsføringsloven, personopplysningsloven og angrerettloven. Vi har derfor utarbeidet denne veiledningen slik at det skal bli enklere for deg å finne svar på det du lurer på. Hvis du ikke finner svaret du trenger under, ta gjerne kontakt med oss.

Samtykke

Hva er kravet til samtykke?                                                                                                                              
Skal være forhåndssamtykke. Da er markedsføringshenvendelser som ellers er rammet av bestemmelsen tillatt. Krav til samtykke som for personopplysningsloven § 2 nr. 7. Samtykket skal være: “en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring” fra en person. Kan være ulike avveininger om det er samtykke til behandling av personopplysninger eller om det er samtykke til å motta markedsføringshenvendelser. En forespørsel om samtykke vil selv anses som markedsføring (kan altså ikke benytte kommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon). Bruk gjerne virksomhetens nettside, eller inngå avtale i butikk.

Hva er spesielt viktig å tenke på?                                                                                                                       
Man må klart få fram hva samtykket skal omfatte. F.eks. at opplysningene er samlet inn med tanke på fremtidig markedsføring, samt hvor ofte den vil skje. I en sak i Markedsrådet var telefonnumre samlet inn for å avtale henting eller levering. Dette ble ikke ansett som et tilstrekkelig grunnlag for å sende markedsføringshenvendelser på SMS.

Det må fremgå hvilke produkter som skal markedsføres og hvem som skal markedsføre dem.

Det skal fremgå at det er frivillig å avgi samtykke. Ikke tidsbegrenset – gjelder til det blir trukket tilbake.

Samtykke skal være en aktiv handling – ikke nok med ferdig utfylt felt i avkrysningsfelt på nett eller i kontrakt.


Hva er ikke tillatt?                                                                                                                                                         
Det er ikke tillatt med samtykke fra barn under 15 år, etter praksis fra Forbrukerombudet.

Det er Ikke tillatt å stille krav om samtykke for å få kjøpe en vare, men det er tillatt å premiere den som gir samtykke.

Tips en venn – som utgangspunkt et problematisk område. Vil ofte bli ansett som ulovlig dersom tipseren blir premiert eller tilbys andre fordeler. Rammes ikke av markedsføringsloven § 15 (fordi markedsføringen ikke skjer fra en næringsdrivende), men kan rammes av markedsføringsloven § 6 som forbyr urimelig handelspraksis


Formulering av samtykketekster
Vi får ofte spørsmål om dette, og alle svar er individuelle og må gjøres konkret. Mulighetene er mange, men det er viktig å huske at det er mange lovkrav som det må tas hensyn til. NORDMA bistår gjerne med hjelp til utforming av samtykketekster. 

Eksisterende kundeforhold

Hva er et eksisterende kundeforhold?
Bestemmelsen er gitt for å sikre retten til privatlivets fred for fysiske personer. Hensynet til forbrukeren veier tyngst når det skal vurderes om det eksisterer et kundeforhold eller ikke.

Engangskjøp som utgangspunkt ikke nok – et viktig kriterium er om handelen gjør det naturlig med videre kontakt mellom den næringsdrivende og kunden. Enkeltkjøp av én eller flere rimelige forbruksvarer er ikke tilstrekkelig. Annerledes med kapitalvarer der det er naturlig med kundeoppfølging. Living-saken: dyre møbler – ikke naturlig med kontakt (i saken ble også tidsfaktoren fra kjøpet ble foretatt til markedsføringshenvendelsen skjedde et viktig element).

Kundeforhold anses gjerne å foreligge, særlig ved løpende avtaleforhold der det er nødvendig med en viss kommunikasjon – typisk abonnementsavtaler, kontoavtaler, forsikringsavtaler, serviceavtaler, avtale om fast bidrag til ideelle organisasjoner, medlemskap og bonuskortordninger.

For at kundeforhold ikke skal anses avsluttet, må markedsføringshenvendelsen skje i rimelig tid etter salget. I Living-saken – kampanjer ble sendt noen få uker og opp til to år etter kjøp. Her ble det vurdert at det ikke var naturlig med kontakt med kunden som følge av varens art, og under enhver omstendighet ikke tale om naturlig kontakt med kunden i en lang periode etter salget.

Angrerettloven

Hva er kravet til skriftlig aksept?
Kravet til skriftlig aksept fra forbruker fremgår av angrerettloven § 10 a jf. § 7. Kravene til innholdet i den skriftlige informasjonen fremgår av § 7 andre ledd bokstav a – d.
 
Det er et ufravikelig krav at den næringsdrivende skal gi opplysningene skriftlig. For at det skal foreligge skriftlig aksept må det som et minimum være benyttet skrifttegn, ethvert skriftlig medium vil omfattes; som brev, e-post, telefaks og SMS. Etter § 10 a andre ledd, har selgere plikt til å opplyse om kravet til skriftlig aksept, og etter samme bestemmelses tredje ledd har selger plikt til å dokumentere mottatt skriftlig aksept. I praksis må derfor selger etablere et apparat for mottak og lagring av aksepter, men kan selv avgjøre hvordan dette skal gjøres.
 
Dette betyr med andre ord at en virksomhet ikke kan legge opp til en fast praksis der det ikke legges til rette for/opprettes et system for at forbrukerne aksepterer skriftlig. Så lenge forbrukeren lar være å sende inn skriftlig aksept, er det i utgangspunktet ikke inngått noen avtale. Det vil være selger/selskapet som har bevisbyrden for at det foreligger en avtale dersom det ikke foreligger skriftlig aksept.
 
Forbrukerombudet legger dessuten til grunn at næringsdrivende som et utgangspunkt bør oppbevare dokumentasjon for at det er sendt skriftlig tilbud og mottatt skriftlig aksept fra forbrukeren i minimum seks måneder (nedre grense). Formålet med oppbevaring vil være markedsføringslovens krav om at aksepten skal kunne legges fram som bevis i vurderingen av hvorvidt det foreligger en bindende avtale.
 

Hva er kravet om skriftlig aksept ved telefonsalg?
Ved uanmodet oppringning fra selgeren eller tjenesteyteren må tilbud rettet til forbrukeren aksepteres skriftlig av forbrukeren for at bindende avtale skal være inngått. Tilbudet skal inneholde opplysning om at forbrukeren ikke blir bundet før forbrukeren aksepterer skriftlig.

Selgeren eller tjenesteyteren skal på forespørsel dokumentere mottatt aksept etter første ledd. Første og annet ledd gjelder ikke ved oppringning om

a) salg av varer eller tjenester fra frivillige organisasjoner
b) salg av avisabonnement. Departementet kan i forskrift stille krav om registrering i frivillighetsregisteret, jf. lov 19. juni 2007 nr. 88, for å bli regnet som frivillig organisasjon etter fjerde ledd.

Reservasjonsregisteret

Retten til reservere seg mot markedsføring ved telefon eller adressert post
Forbrukere kan reservere seg mot markedsføring ved telefon eller adressert post ved å registrere navn, adresser og telefonnumre i Det sentrale reservasjonsregisteret for direktemarkedsføring (Reservasjonsregisteret). Den som registrerer seg i Reservasjonsregisteret, kan angi at reservasjonen likevel ikke skal gjelde for markedsføring til inntekt for frivillige organisasjoner.

Næringsdrivende som markedsfører ved telefon eller adressert post, skal oppdatere sitt adresseregister mot Reservasjonsregisteret før første gangs henvendelse og før henvendelse den måneden markedsføringen utføres.

Både forbrukere og andre fysiske personer kan reservere seg direkte hos næringsdrivende.

Vil du vite mer?

Eksemplene ovenfor er noen typiske hovedområder. Hvorvidt det eksisterer et kundeforhold eller om det er inngått en rettslig bindende avtale, skal ikke du som medlem forventes å ha full innsikt i. Dersom du er i tvil, og det bør du ofte eller av og til være (!), bør du kvalitetssikre vurderingene dine gjennom NORDMA. Mange virksomheter har mye av verdiene sine knyttet opp mot goodwill. Dersom man gjør alvorlige brudd på regelverket kan mye av omdømmeverdien gå tapt. Spør oss heller for mye enn for lite!

Dersom du ønsker å sette deg inn i hva som gjelder, vil du finne god hjelp mange steder på nettet.

Husk at:

  • Alle norske lover ligger gratis tilgjengelig på www.lovdata.no
  • Det finnes bl.a. flere gode veiledninger på Forbrukerombudet (www.forbrukerombudet.no)
  • Besøk hjemmesiden til Markedsrådet www.markedsradet.no
  • Besøk hjemmesiden til Datatilsynet www.datatilsynet.no
  • Anbefalt litteratur om markedsføringsloven:
    Lunde, Mestad & Michaelsen – Kommentarutgave til markedsføringsloven, 2. utgave, Gyldendal 2015
Skriv ut